Nanoteknologiens potensial og konsekvenser

Betydningen av nanoteknologien vil etter alt å dømme bli stor i fremtiden, selv om det per i dag er umulig å si akkurat hvor viktig og revolusjonerende den vil bli. Nanoteknologi og den relaterte vitenskapelige forskningen vil ha konsekvenser på mange områder, fra fagfelt som biologi, kjemi, og data til anvendelser innenfor medisin, miljø, og kommunikasjon. Ikke minst vil det oppstå mange etiske, juridiske, og politiske paradoks i kjølvannet av den nye teknologien.

Blant de viktigste gevinstene ved nanoteknologi som allerede nå kan bli identifisert finnes forbedringer i produksjonsprosesser, rensing av vann, nye energisystemer, målrettede medisiner, og forbedret matproduksjon og ernæring. Nanoteknologien kan også medføre at stadig flere oppgaver blir automatiserte, og dermed reduserer behovet for arbeidskraft, ressursbruk, og vedlikehold.

På den annen side kan jo dette være et tveegget sverd dersom mange mennesker blir gjort overflødige som arbeidskraft. Det er også en fare for at nanoteknologi kan ha negative konsekvenser for helse, miljø, og sikkerhet, og at det får en rask og opprivende effekt på økonomien slik man kjenner den i dag. I tillegg reiser bruken av nanoteknologi spørsmål som vedrører privatlivets fred. Både i EU og i USA har man nå begynt å se på behovet for å regulere bruken av nanoteknologi. Et første skritt har vært å definere at mat som inneholder nanopartikler ikke kan beskrives som “organisk” eller “økologisk”.

NanomaterialsNanomaterialer er i liten grad noen fare eller trussel i seg selv. De er imidlertid både mobile og ustabile, hvilket innebærer en til dels ukjent risiko. Så langt er det derfor ikke mulig å snakke om nanoforurensning i egentlig forstand.

Når man skal ta for seg de potensielle farene ved bruk av nanoteknologi, er det viktig å skille mellom to ting. For det første nanokompositter og nanokomponenter, som inneholder faste nanopartikler, og de “frie” nanopartiklene som for eksempel benyttet på et visst trinn i en produksjonsprosess. Det er den siste typen som gir størst grunn til bekymring, i følge ekspertene på dette området. Problemet er i hovedsak at nanoutgaven av forskjellige materialer er veldig annerledes fra fullskalamaterialene som alle kjenner. Dette gjør det vanskelig å bedømme hvilke konsekvenser de kan ha for helse og miljø, særlig siden feltet er så nytt. Et pulver eller en væske med nanopartikler vil dessuten ha ulike partikkelstørrelser som gjør det vanskelig å vite om undersøkelser gir et representativt bilde.

For å undersøke nanoteknologien innvirkning på menneskers helse har det blitt utviklet en ny vitenskapelig underdisiplin kalt nanotoksikologi, Den studerer spesifikt de potensielle helsefarene ved bruk av nanomaterialer. Dette er viktig fordi nanomaterialenes ekstreme størrelse gjør det veldig lett for dem å entre menneskekroppen. Hvordan de ter seg inne i kroppen er imidlertid lite kjent, men er nødvendigvis en funksjon av deres størrelse, form, og kjemiske egenskaper. Det er mulig at nanopartikler vil feste seg til organiske molekyler i kroppen, og hvilke konsekvenser dette da eventuelt får er i hovedsak ukjent. Alle nye nanomaterialer må gjennom grundig testing for å avsløre hva slags giftstoffer som kan dannes. Etter hvert vil det komme nye standarder og reguleringer for bruken av nanomaterialer på fabrikker, i jordbruket, og i produktene folk bruker til daglig.

Per i dag er det mange spørsmål og få svar når det gjelder de farer og risikoer som kan oppstå på grunn av vidstrakt bruk av nanoteknologi. Det er imidlertid viktig å huske at den også har et stort potensial til å forbedre helse og miljø, og dessuten skape økonomisk vekst.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *