Grønn nanoteknologi – redningen for miljøet?

Hva er grønn nanoteknologi? Dette er et ganske nytt begrep som beskriver hvordan man kan tenkes å bruke nanoteknologi til å gjøre ulike prosesser mer bærekraftige og dermed ha en positiv effekt på miljøet. Det kan også betegne bruken av nanomaterialer til å øke bærekraftighet. Både produksjonen og bruken av slik teknologi faller inn under begrepet grønn nanoteknologi.

Poenget med denne teknologien er å minimere miljøødeleggelser og helsefare. For det første er det selvfølgelig viktig at ny teknologi som health hazardutvikles ikke i seg selv utgjør en trussel mot miljøet. I tillegg er det store forhåpninger om at nye nanoprodukter skal erstatte eldre, mer miljøfiendtlig teknologi. Blant de eksisterende prinsippene som ligger til grunn finnes mye allerede innenfor det som kalles grønn kjemi og grønn ingeniørkunst. Disse kan for eksempel være at man bruker nanomaterialer som ikke inneholder giftstoffer, at selve produksjonsprosessen foregår ved lave temperaturer som krever mindre energibruk, eller at man i størst mulig grad benytter seg av fornybare ressurser i prosessene. Det er også viktig at man helt fra design- og konstruksjonsstadiet tenker over hvilke miljømessige effekter materialene vil ha i et livssyklusperspektiv.

Man kan også bruke nanomaterialer for å gjøre en produksjonsprosess mer miljøvennlig enn før, for eksempel ved å introdusere nanomembraner som er egnet til å skille ønskede og uønskede kjemikalier fra hverandre i en kjemisk reaksjon. Det finnes også nanokatalysatorer som man kan bruke til å gjøre slike reaksjoner mer effektive og skape mindre giftig avfall. I tillegg finnes det nanosensorer som kan danne del av et system for prosesskontroll og -oppfølging, og gi mer oppdatert informasjon om for eksempel avfallsstoffer og energibruk.

Grønne nanoteknologiprodukter kan brukes til for eksempel å rense steder der det er mye avfall, eller å behandle forurensning. Det finnes også nanosystemer som kan oppdage og overvåke forurensning og miljøgifter.

På lang sikt tenker man seg at nanokompositter, som er svært lette, vil bli tatt i bruk i masseproduksjon av for eksempel biler. Dette har potensial for å redusere bruken av brennstoff betraktelig, og dermed redusere bruken av ikke fornybare energikilder og utslipp av klimagasser. Det har også vært snakk om å lage solceller med utstrakt bruk av nanoteknologi. En annen anvendelse er i batterier, der nanoteknologi over tid kan vise seg å utvide levetiden betraktelig.

De som liker å legge vekt på farene ved nanoteknologi glemmer kanskje litt for ofte det store potensialet den nye vitenskapen har for å redde planeten fra mange av de store problemene den står ovenfor. Dersom nanoteknologi kan få ned bruken av fossilt brennstoff og redusere utslipp av forurensning og miljøgifter, kan utvilsomt mange store samfunnsproblemer unngås og tusenvis av liv bli reddet. Det er en så stor gevinst at grønn nanoteknologi egentlig er noe som bør oppta alle.

De mest entusiastiske forkjemperne for grønn nanoteknologi hevder at denne teknologien på sikt kan løse alle verdens engergiproblemer. Dersom det fantes en slik nærmest uendelig tilgang på energi kunne man dessuten bruke den til mange andre gode formål. Ett eksempel er rensing av havvann, såkalt avsalting, som kunne gi alle i verden rent vann å drikke. Det ville også være enkelt å transportere vannet dit det trengs hvis man hadde så mye og billig energi.

Dette kunne også bidra til å løse problemer med matforsyning. Energien kan bli brukt til å transportere mat, og til å produsere kunstgjødsel.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *